Ali´s letter to people of Norway

I´m heartbroken by the senseless deaths and the reasoning of the man behind them, said Muhammad Ali as he expressed his sadness about the bombing and massacre in Norway.
In a letter to the people of Norway, written under Alí s name, the boxing great says his

heart goes out to each of you as you deal with the unimaginable grief of your loss.

Richness of diversity is something that makes the world a better place and that no one should fear multiculturalism.

People, he said, have the same ideals no matter what religion or race they are.

I see the same wishes for our children to have happy, healthy lives; I see the same concerns for others less fortunate than ourselves; I see the same desire for peace and dignity.

The man who confessed to carrying out the massacre, Breivik The Murder, has said the attacks were part of a plan to start a cultural revolution and purge Europe of Muslims while also punishing politicians who have embraced multiculturalism.
Ali, who is a Muslim, said those who commit unspeakable acts in the name of race and religion

fail to understand that we share far more with our fellow beings than those aspects that set us apart.

The best way to honor the victims in Norway according to Muhammed Ali is to reach out and embrace others in a celebration of common human values and aspirations.

The collective power of such individual proactive acts can have a tremendous aggregate impact and provide a lasting honor to those who are no longer able to take such action themselves.

Easy to agree he´s saying.

Ett andra brev `ditt verk har fungert mot sin hensikt´, som Ivar Benjamin Østebø, 16, har skrivit till mördaren:
Kjære Anders Behring Breivik.

Mange av mine kamerater jeg traff på Utøya er drept, og det er du som er gjerningsmannen. Du er mannen som i ren tilfeldighet ikke drepte meg, Jeg var heldig.
Du tror kanskje du har vunnet. Du tror kanskje at du har ødelagt for arbeiderpartiet og mennesker verden over som står for et flerkulturelt samfunn ved å drepe mine venner og partifeller.

Vit at du har misslykkes.

Du har ikke bare samlet verden, du har satt sjelene våre i brann, og vit at aldri før har alle stått sammen som nå.
Du omtaler deg selv som helt, ridder. Du er ingen helt. Men en ting er sikkert; du har skapt helter. På Utøya den varme julidagen skapte du noen av de største heltene verden har sett, du samlet alle verdens mennesker. Svart som hvit, mann som kvinne, barn som voksen, rød som blå, kristen som muslim.

Du har gjort dine offer til martyrer, til udødelige, og du har vist verden at når en person kan vise så mye hat som du har gjort, tenk hvor mye kjærlighet vi kan vise når vi står sammen? Mennesker jeg trodde hatet meg har gitt meg klemmer på gata, mennesker jeg ikke har hatt kontakt med på årevis har skrevet 3-400 ord om hvor mye det betyr for dem at jeg overlevde. Hva kan du si om det? Har du ødelagt noe? Du har forent oss.

Du har drept mine venner, men du har ikke drept vår sak, våre meninger, vår rett til å uttrykke oss. Muslimske kvinner har fått klemmer av tilfeldige norske kvinner på gata av sympati, og ditt mål var å skåne Europa for Islam? Ditt verk har fungert mot sin hensikt, vi har skapt et fellesskap.

Du fortjener ingen takk, du fortjener å høre hvordan planen din fungerte. Mange er sinte, du er norges mest forhatte mann. Jeg er ikke sint. Jeg frykter deg ikke. Du kan ikke røre oss, vi er større enn deg. Vi svarer ikke ondt med ondt, slik som du ville det. Vi bekjemper det onde med det gode. Og vi vinner.

Fredag 22. juli 17-tiden satt Østebø vid ett bord i huvedhuset på Utøya samman med andra AUFere.

Jag ska hålla med sina åsikter.